• Røyse skole 13.11.07


  •   
  • FileName: Royse skole 13. november 2007.pdf [read-online]
    • Abstract: Røyse skole 13.11.073. Perspektiver for læring4. Introduksjon av prinsipper for Early Years-metodikken5. Tips til metoder, erfaringer fra Modum kommune6. Analyse av hvordan aktivitetene kan ’limes’ til det som

Download the ebook

Røyse skole 13.11.07
3. Perspektiver for læring
4. Introduksjon av prinsipper for Early Years-metodikken
5. Tips til metoder, erfaringer fra Modum kommune
6. Analyse av hvordan aktivitetene kan ’limes’ til det som
skal læres
Hva er læring?
• Hvilke perspektiver for læring ligger til
grunn for skolens opplæring?
• Bli med på en høyhastighetstur på
motorveien for repetisjon om læringsteori!
Ulike perspektiver på læring
Tre tradisjoner
•Behavioristisk perspektiv
•Kognitivt perspektiv
•Sosiokulturelt perspektiv
•De ulike tradisjonene ”snakker” lite sammen
•Ofte vært kamp om perspektiver
•De senere år: Flere forskere forsøker å se det
kognitive og sosiokulturelle perspektiv i sammenheng
Ulike perspektiver på læring
Behaviorisme
Klassisk betinging
Ulike perspektiv på læring
Behaviorisme
• Vitenskapen handler om det observerbare
• Læring defineres som ytre, observerbar
atferd
• For å forstå læring, må vi rette fokus mot
det som påvirker individet, og den atferd
som følger av påvirkningen
• Fortsatt mange spor i norsk skole ! ?
Ulike perspektiver på læring
Behaviorisme
Skinner 1904 - 1990
• Operant betinging
(forsøk med mus / Skinnerboks)
• Målrettet læring uavhengig av
reflekser/instinkter
• Belønning og straff sentralt
element
• Behaviorisme Pavlov Skinner betinging.doc
http://images.google.com/imgres?
imgurl=http://behavior.romek.ru/skinnerbox.gif&imgrefurl=http://behavior.romek.ru/ds
kinnerbox.htm&h=200&w=300&sz=19&tbnid=aXtWrBW7UdZ4uM:&tbnh=74&tbnw
=111&hl=no&start=4&prev=/images%3Fq%3DSkinnerbox%26svnum%3D10%26hl
%3Dno%26lr%3D%26sa%3DN
Ulike perspektiv på læring
Kognitivt perspektiv
– Tolking og vurdering av stimuli
– De indre prosessene mellom påvirkning og handling
– Hvordan organiseres kunnskapen, hva skjer når vi
husker, tenker og løser problemer?
– Modeller for bearbeiding av stimuli / informasjon
Eli Ottesen
Ulike perspektiv på læring
Kognitivt perspektiv
Fokuserer på hva skjer i hjernen
• Hukommelse
• Abstrakt tenkning
• Logisk tenkning
• Problemløsning
• Valg
• Språk
Eli Ottesen
Ulike perspektiver på læring
Kognitive perspektiver
Piagets (1896-1989) teori sentral
• Konstruktivistisk læringssyn hvor
individet konstruerer kunnskap i møte
med omgivelsene
• En adaptiv likevektsteori
– Skjema er indre representasjoner
– Læringsprosessen en kombinasjon av
• Assimilasjon (læring som passer inn i kognitive skjema)
• Akkomodasjon (læring som ikke passer inn i etablerte skjema.
Fører til ubalanse, som igjen fører til rekonstruksjon av skjema)
• Rekonstruksjonen etablerer ny likevekt (og ny kunnskap)
Ulike perspektiver på læring
Nye teoretikere innen den kognitive tradisjon
Kognitive perspektiver forklarer læring først og fremst
med fokus på indre mentale prosesser.
• Rita og Kenneth Dunn Howard Gardner
Læringsstiler Multiintelligent læring
Det sosiokulturelle perspektiv
Vektlegger
– Kultur, historie og sosiale forhold
– Redskaper (forståes vidt)
– Bevissthet og representasjoner
Sosiokulturelt perspektiv
Vygotsky
Den nærmeste utviklingssone
Det området en elev klarer alene sammenlignet med det eleven kan
klare dersom hun får hjelp fra en annen. Det kan f.eks være en annen
elev eller en lærer
Sosiokulturelt perspektiv
Vygotsky
• Grunnleggende kunnskaper utvikles
gjennom deltakelse i dagliglivets gjøremål:
– Språk, sosiale ferdigheter, fysiske ferdigheter
• Det komplekse samfunnet krever
spesialisert kunnskap
– Systematisk opplæring
Eli Ottesen
Sosiokulturelt perspektiv
Vygotsky
Læring er
situert
sosial
mediert
Lev Vygotsky (1896 – 1934)
Språk er sentralt i læringsprosesser
Sosiokulturelt perspektiv
Vygotsky
Mediert læring
Menneskers tenkning, kommunikasjon og handlinger
forutsetter bruk av redskaper
Intellektuelle redskaper:
Språk, andre symboler,
systemer for klassifikasjon
Fysiske redskaper
Redskaper utvikles
gjennom historien, de har
en sosiogenese (Eli Ottesen))
Problemstillinger til refleksjon
• Innen hvilke områder kan en behavioristisk
tilnærming være fruktbar/mindre fruktbar
• Innen hvilke områder kan en kognitiv
tilnærming være fruktbar/mindre
fruktbart
• Innen hvilke områder kan en sosiokulturell
tilnærming være fruktbar/mindre
fruktbart
Problemstillinger til refleksjon
• Hvilke ”spor” kan du finne av
de tre tilnærmingene
(behavioristisk, kognitivt og
sosiokulturelt) når det
gjelder læringsarbeid i og
med kollegiet og med elevene
Stasjonslæring
• Hvorfor gjør vi det?
• Hvordan gjør vi det?
• Når gjør vi det?
EYLP: Opprinnelse fra New Zealand –
utviklet i staten Victoria, Australia
• The Early Years Literacy Program's essential features
are:
• a daily, focused two-hour classroom literacy session
• case management of students who require additional
assistance
• strategically planned home/school partnerships
• the identification of an Early Years Coordinator
• whole school commitment.
• http://www.sofweb.vic.edu.au/eys/lit/litaa.htm
Grunnlagsmodell for EYLP
Professional learning teams
teachers attend off-site professional development as a team (to
provide the impetus for further thought and discussion)
on-site professional development takes place daily within the
context of the school
a team coordinator at each school acts as a mentor and lead
learner and organises school visits, demonstration teaching,
classroom observation and professional learning team meetings
there is team responsibility for all students and for each other’s
professional growth
http://www.eduweb.vic.gov.au/edulibrary/public/curricman/
middleyear/GuideStrategicAction.pdf
Lesing, skriving og regning i fokus!
Accountability Statewide Minimum Standards for Reading
• The statewide minimum standards for reading
are:
• 80% of students reading unseen texts with
90% accuracy at or above text level one by
the end of their first year of schooling
• 100% of students reading unseen texts with
90% accuracy at or above text level five by
the end of their second year of schooling
(Text levels are based on Reading Recovery text levelling)
Early Years Literacy Program
Puslespillet:
Klasseroms-
metodikk Ny start
Foreldre- Kompetanse-
medvirkning heving for
lærere
EYL(N)P-på norsk
god gammel årgang: Stasjonslæring..?
• Strukturen
• 12 min
• Klappesignal
• Støtteapparat (læringsstøtte av flere enn
læreren..)
• Holdninger
Noen hovedutfordringer
• Nivådelte grupper
• Ressurs for ’ny start’
• Organisere undervisningen og materiellet
• Kompetanseheving blant lærerne
• Involvere foreldrene
Mål for opplegget
• Å kunne gi alle elever et godt
læringsutbytte ved individuell oppfølging
• Å dekke alle områdene av opplæringen på
en allsidig og balansert måte
• Å gjøre dette på en måte som er
arbeidssparende for lærerne
Lærerstyrt stasjon
Elevene elsker den!
Klapping eller annet signal for bytting
av stasjon. Kan man forvente at
elevene sjøl passer tida på høyere
trinn?
Struktur – hvem skal hvor?
Formingsstasjon
(finmotorikk, teknologi, K&H, osv)
Hva læres det
her?
Vet elevene
hvorfor de
gjør det de
gjør?
Aktivitet: Finmotorikk
Læringsmål: Sammensatte ord..
Hvem skal hvor?
Hva vi kaller stasjonene er opp til oss…
ABC og 1-2-3
Digital kompetanse – innlæring av ?
Aktivitet og oppgaver
må modelleres på
forhånd.
Lesestasjon…
Hvordan få til god
stasjonslæring?
Læring i klasserommet
Lime læringsaktiviteter og begreper
Teambygging Læringssamtaler
Refleksive team Igangsetting
Læringsstøtte i læringsprosessen
Oppsummering
Kan skoler lære ?
Kompetanseberetningen 2003
• Sammenlignet med mange andre yrkesgrupper
lærer lærere lite på/
i jobben
• Hvordan kan lærer lære lærer ?
• Forutsetter læringskultur, organisasjonslæring.
• Forutsetter systematisk refleksjon over egen og
andres praksis/erfaringsdeling
Hvor skal en begynne ?
Team
Et lite antall mennesker med
ferdigheter og evner som klart
utfyller hverandre og med en
felles, forpliktende målsetting,
felles prestasjonsmål og en felles
tilnærmingsmåte som de betrakter seg som
ansvarlige overfor i et fellesskap
Katzenbach og Smith 1993:112
Kompetansemål i fagene
• Målene skal være tydelige når det gjelder
hva eleven skal kunne
• Målene skal være forståelige for elever og
foresatte
• Vurderingen skal være
målrelatert
Sentrale begreper i LK 06
• Hvilke begreper fokuserer vi for elevene?
• Hvordan kommuniserer vi dem?
• Hvilken aktivitet knytter vi til begrepene?
5. Trinn måling og vekt
Betydningen av
storgruppeaktivitet for læring i et
sosiokulturelt perspektiv
Hvordan kombineres det
med stasjonslæring?
Hvilken aktivitet ”limer” best?
Mål for opplæringen er at eleven skal
kunne (e 7. Trinn)
•samtale om sentrale fortellinger i
hinduismen
•samtale om hinduisme, hinduistisk
livstolkning og etikk med vekt på noen
guder og gudinner, synet på tilværelsen og
det guddommelige, menneskesyn, aktuelle
etiske utfordringer og utvalgte tekster
•forklare hinduistisk høytidskalender og
beskrive hinduistiske høytider og sentrale
ritualer
•beskrive tempelet og reflektere over dets
betydning og bruk og nytte digitale verktøy
til å søke informasjon og lage
presentasjoner
•presentere ulike uttrykk fra kunst og
musikk knyttet til hinduismen Læringsmål: Hinduismen
og Mahatma Ghandi (L97)
Når velger vi å legge til rette for
individuelt læringsarbeid?
Hvordan kombinere
med stasjonslæring?
Når velger vi dramatisering,
presentasjoner og rollespill?
Norsk etter 4. årstrinn
Muntlige tekster (stasjonslæring?)
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og
diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler
• fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder
• forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre
• gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur,
teater, filmer, dataspill og TV-programmer
• framføre tekster for medelever
Skriftlige tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse
for innholdet og beskrive egne litteraturvalg
• skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift
• skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst
• ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning
• beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring,
opplevelser, følelser og egne meninger
• gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle
språklige bilder
• vurdere og sammenligne egne og andres tekster
• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale
verktøy
• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett
Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
• drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster
Forslag til aktiviteter
(Kari Anne B Næss, Logoped MNLL)
Leseforståelse – alle trinn
– ”Luketest”, close procedure, ta bort ord i
teksten og elevene skal finne ut hvilket ord som
er borte.
– Svare på spørsmål
Høytlesing
– Ekkolesing/Parlesing/korlesing
– Les med forskjellig stemme
– Les med rytme og bevegelse
– Les som sang
– Hviskelesing
• De 500 mest høyfrekvente ordene
• Ukas ord – skrive og lese.
– Hensikt med øveordene:
• Ortografisk lesing – ”se” ordene, lese raskere
• Kunne bruke kreftene på å forstå teksten
• Skrive ordene riktig
• Ordlister
• Ord/bildekort, lotto, bingo, memory
• Lære elevene om ulike avkodingsstrategier
• Repetert lesing
• Datatrening for eksempel Aski Raski, osv
Hvorfor repetert lesing?
- Gode idrettsutøvere, gode musikere lærer ved
repetisjon.
– Det er ikke alltid de som er best med en gang som blir
de beste til slutt.
– Mestringsperspektivet – la elevene lese flytende før de
går videre (mestring er motivasjon – god sirkel)
– Øke lesehastighet, nøyaktighet
og forståelse!!!
Hvordan repetert lesing?
1. Lese stykket høyt, reg.tid og ant. feil.
Gjenta inntil 10 ganger (4-5), resultatet tegnes
inn i et stolpediagram.
2. Lese i 1 minutt og sette strek etter det siste
ordet som ble lest.
Prosedyren gjentas inntil 10 ganger.
3. Les til et bestemt flytkriterium, for eksempel 90
ord/minutt i høytlesing.
Obs – obs- obs!
Viktig å fokusere på fremgang – og ikke på
antall leste ord sammenlignet med nabo`n
Tempo må ikke gå på bekostning av
nøyaktighet – husk hensikten er ikke bare
tempo!
Høring av eleven er derfor viktig (se eks. på
registreringsskjema)
Konkurranse
• Elevene leser teksten et bestemt antall
ganger.
• Lærer legger teksten på overhead og
leser teksten med innlagte feil.
• Elevene streker under feilleste ord –
hvem gruppe klarer å få med seg alle
feilleste ordene.
Generelt om stasjonene
• Nylund skole bruker stasjonene til å dra
emnene ut i tid for å oppnå bedre læring
• De prøver å være bevisst på refleksjon og
repetisjon på lærerstasjonen
• De har muligheten til å sjekke
begrepsforståelse og læringsstrategier
jevnlig.
Stasjoner i praksis
• Felles-stasjoner-oppsummering
• I småskolen bruker de oftest 6 stasjoner à
12 minutt
• Mellomtrinnet har oftest 4 stasjoner
• All matematikkundervisningen er lagt til
stasjonene
De seks stasjonene i matematikk
(Nylund)
Lærerstasjon Oppgave-stasjon Datastasjon
(ikke bare
regning)
Repetisjons- Problemløsingss Geometri og
stasjon tasjon målings-stasjon
Hvordan kan dere tenke dere stasjonene i
norsk eller matematikk?
Lærerstasjon
• Innlæring av nytt stoff
• Videreføring av nytt stoff
• Tenking, refleksjon
• Sette ord på matematikken
• Både regneferdigheter, problemløsing,måling og
geometri må behandles
• Portfolieoversiktene gir grunnlag for arbeidet her
Oppgavestasjon
• Øve (arbeide med læring) på det de har
gjennomgått (ikke lært?) på lærerstasjonen
• Tall, problemløsing, måling eller geometri
etter hva elevene lærte på lærerstasjonen
Datastasjonen
• Drillprogrammer
• Geometrioppgaver
• Problemløsingsoppgaver
• Kalkulatoroppgaver
Repetisjonsstasjon
• Drill og overlæring
• Repetisjon av ting de har lært tidligere
Problemløsingsstasjonen 1
• Hente ut informasjon fra en tekst.
• Per har to kroner. Kari har tre kroner. Hvor
mange kroner har Per? Osv.
• Hente ut og bruke tall i en tekst for å regne ut svar
• Hvor mye har de til sammen?
• Regne uten oppgitte tall
• Per og Kari skal kjøpe is og brus. Hvor mye
penger må de ha med?
Problemløsningsstasjonen 2
• Oppgaver med flere svar
• Hvordan kan vi dele klassen i grupper? Det
skal være 3, 4 eller 5 elever i gruppene.
• Lage egne oppgaver.
• Geometri og målingsproblemer.
• Hvor mange glass kan vi fylle med vannet i
mugga?
Problemløsingsstasjonen 3
• Logikkoppgaver passer også inn her
• Bruk problemløsing som introduksjon til
nye tema
• Lag regnefortellinger til regnestykker
• Spill
Geometri og målingsstasjon
• Mange av disse oppgavene er
problemløsingsoppgaver
• Måling, lengde, vekt, tid, areal, volum osv
• Mønster
• Symmetri
• Speiling
• Bygging
• Tangram
Rekkefølgen på stasjonene
• Rekkefølgen velges etter hva vi vil oppnå
• Når en elev har lært noe på lærerstasjonen,
tar han det med og arbeider videre på
oppgavestasjonen
• Bruk fleksibiliteten i systemet
Stasjonenes varighet
• Ulik alder og ulike tema kan gi ønske om
ulik lengde på stasjonene.
• Arbeid med de samme oppgavene på to
påfølgende stasjoner
• Ha større grupper og færre stasjoner
• Slå sammen norsk og mattestasjoner og
bruk to doble timer
Måling og veiing
Utfordring å finne åpne
oppgaver
Hva tror dere
boka veier?
Begrunn svaret.
Skal alle skrive svar på ark, hver gang,
eller holder det med at en skriver…?
Hva velger vi på stasjonene og
hvorfor?
Kompetansemålene
skal bestemme.
Lærebøkene regnes
som ett av flere
verktøy, i tillegg til
andre redskaper vi
sammen finner fram
til..
Hvilke redskaper og oppgaver
bruker vi ”til vanlig”?
• De samme oppgavene fordeles på stasjonene.
• Ikke tenk at det må varieres fra gang til gang.
Forutsigbarhet og rutine gir trygghet i
innlæringssituasjonene. Elevene settes i gang etter
modellering av lærer. Gruppa bidrar med
læringsstøtten videre. (sosial læring)
• Det forutsetter at begrepene og aktivitetene er
knyttet til tydelige læringsmål.
Åpne og selvinstruerende oppgaver er utfordringen.
Hva med denne?
Kven er høgast?
Jenny er høgare enn Ada,
men lavare enn Tom. Rune er
høgare enn Jenny. Mari ville
vore lavast, viss det ikkje var
for Bo. Rune er ikkje høgast.
Sett opp namna i rekkefølgje
frå den lavaste til den
høgaste.
Mari er 96cm pluss
tredjeparten av sin eigen
høgde. Kor høy er Mari?
Elevene som læringsstøtter
• Elevene kan utvikle oppgaver som kan
benyttes i storgruppeaktiviteter senere…
• Rollespill, konkurranser, osv. Husk fokus
på læringsmål og begreper…
Hvordan innarbeider vi
læringsstrategier på de enkelte trinn?
Refleksjon:
Hvilke strategier benytter vi ved innlæring
av gangetabellen? I hvilken grad vet
elevene at det benyttes bevisste strategier?
Muntlig, skriftlig, lesing, digitalt, spill,
konkurranser, osv..
Har vi navn på strategiene?
Smågruppeaktiviteter :
Hvilke kan vi bruke med våre elever?
1. Idèmyldring
2. Gruppelæring
3. Kunnskapssirkel
Gruppelæring
• Å arbeide med ulike matematikkoppgaver i grupper, der
oppgavene som leder og sekretær fordeles på gruppa…
• Alle kan være med å regne, men ikke alle behøver å skrive.
Skal gå på omgang. Lar seg gjøre å sette i system.
• Grunnbegreper kan bla innlæres gjennom gruppelæring
Kunnskapssirkel
• Leder:__________________________________________
• Sekretær:_______________________________________
• Gruppemedlemmer:
• 1.______________________ 4.________________________
• 2.______________________ 5.________________________
• 3.______________________ 6.________________________

• Oppgave
• I løpet av to minutter skal dere liste opp så mange muligheter dere kan, med
kombinasjoner av addisjon og subtraksjon som totalt får summen 10. (Muntlig og skriftlig
ferdighet – GF)
1 9
2 10
3 11
4 12
5 13
6 14
7 15
8 16
Hvilke strategier/aktiviteter kjenner vi allerede til?
• Loop • Konkurranser
• Pling
• Gangestafett
• Klypespill
• Desimeterkappløp
• Klypesnor
• • Mål og gjett
Tom tallinje
• Snuboks • Gloseprøver (begreper)
• Snorbrett • Jeopardy
• Spill • Fleip eller fakta
• - kortstokk • Tiervenner
• - tallpyramide • Organisering
• - plump • Individuelt
• - terninger og trekanter • Smågrupper
• - rektangelmålinger • Helgruppe
• Kunnskapssirkel
• Idemyldring Oppgave videre: Gjennomfør en idemyldring på
• Gruppelæring teamet med aktuelle aktiviteter knyttet til
• Digitale oppgaver og spill kompetansemål i det/de fag dere tenker å ha
• Filmer stasjonslæring i.
Tallpyramide
77
32
45
Hver blokk i denne pyramiden er summen av de to
blokkene under den. Forsøk å finne de manglende
tallene.
Et frittstående kryss gir ett (1)
poeng
Et kryss inntil et annet gir ett (1)
Plump pluss ett (1) poeng
Man kan maks få ni (9) poeng på
ett kast
Når man ikke klarer å sette
kryss, plumper man. Spiller med
fire (4) plumper blir utslått.
Hvor mange poeng får man for
X X X 34 her?
X X X Hvis terningen viser 2, 3 og 5,
kan dette kombineres bl.a. på
X X X følgende måter:
X 2 + 3 + 5 = 10
(2x3) + 5 = 11
(5 x 3) – 2 = 13
Nettadresse til ”Plumper” for blinde og
svaksynte: http://skolenettet.no/moduler/
templates
/Module_Overview.aspx?id=32248
Tiervenner
• Kortene legges i en pyramide med bildesiden
opp. Du kan ta bort to og to kort hvis summen
av dem er 10. Det er om å gjøre å sitte igjen
med så få kort som mulig på bordet.
• Spilltype: Kortspill
• Antall spillere: Dette kan du spille alene
• Hjelpemidler: En korstokk
Kan denne legges inn i stasjonslæring?
Hva med ’byttingen’?
Gjett avstanden
To elever blir bedt
om å stille seg på
en viss lengde fra
hverandre. En
tredje elev måler.
Finn X
Terninger og trekanter
 Kast tre terninger.
 Øynene bestemmer lengden på
sidene på trekanten.
 Gjør det mange ganger.
 Tegn trekantene.
 Tips: begynn med den lengste
siden
 Kunne du/dere lage trekanter
med alle mulige kast?
 Kan du/dere lage en konklusjon?
En regel?
Læringsstrategier...
• Er ikke noe som blir ”funnet opp” av andre
• Liv Engen og Carol Santa vil bare hjelpe oss på vei…
• Er noe som det finnes ekspertise på ved alle skoler
• Krever systematikk og bevisstgjøring
• Ikke trekk inn for mange. Lær elevene noen få strategier godt.
• Den fremgangsmåten et individ benytter når
det bevisst går inn for å løse eller lære en
oppgave ( Nils Søvik,1990)
Erfaringer fra Modum
• 4.trinn stasjonslæring. Begrep: VERB
• Modellering i plenum først
• Modellering – (lærerstyrt)
• Oppgaver i boka (lesestasjon)
• Oppgaver på ark (synonymer, antonymer, osv)
• Mimegruppe (aktivitetsstasjon)
• Mye forklaring fra lærer som måtte gå mye
rundt…
• 1. Trinn
• Begrep: innlæring av bokstaven Ø
• Modellering, gjennomgang, lesing og samtale
(lærerstasjon)
• Klippe ut ø-er (1-2-3-stasjon)
• Fargelegge ø-er (ABC-stasjon)
• Skrive ø-er (data)
• Rive ut biter og lime på en ørn. (forming)
Innlæring av klokka…
• Hvordan vil dere legge opp stasjonslæring?
• Hvordan vil dere modellere?
• Hvordan kan aktivitetene ’limes’ til
begrepet?
• Hvor lang tid trenger vi (elevene)
• Hvordan tilpasse opplæringen, der hvor
noen for lengst kan både digital og analog
klokke…?
Hva er et verb? Spør læreren i
oppsummeringen..
• Det er noe vi kan gjøre, sier en elev.
• Klokke, sier en annen elev som eksempel på
verb
• Hva gjør klokka? Spør læreren.
• Da ringer det ut…
Nyttige nettadresser:
• www.skoleipraksis.no
• (http://www.skoleipraksis.no/matematikk1-4/pages
/filmliste.html)
• griegmultimedia.no
• www.matematikk.org
• www.gruble.net
• www.fiboline.no
• www.matematikksenteret.no
• http://skolenettet.no/moduler/templates
/Module_Overview.aspx?id=32248
www.matematikk.netwww.matte.no
www.puggandplay.com
• www.udir.no


Use: 0.041